Fra 1. juli 2020 økes verdigrensene i tvisteloven

  • Adgangen til anke blir innskrenket

  • Flere saker må gå etter reglene for småkravsprosess

  • Flere saker må først behandles i forliksrådet

 

Tiden var kommet for å øke verdigrensene

Verken verdigrensen for obligatorisk forliksrådsbehandling, behandling etter småkravprosess eller ankesummen har vært endret siden tvisteloven ble vedtatt i 2005. I juni 2019 fremmet derfor Regjeringen forslag om å heve grensene. 

Regjeringens forslag til lovendring ble ferdigbehandlet i april 2020.

Ved LOV-2020-04-17-26 er flere av verdigrensene i tvisteloven forhøyet. Dette med virkning fra 1. juli 2020. Endringene får ikke anvendelse for saker der hhv. forliksklage, stevning eller anke er inngitt før 1. juli 2020.

Ankegrensen i sivile saker dobles -  fra kr 125 000 til kr 250 000. 

Dette er en solid økning, og vil innebære at flere saker enn tidligere ikke vil slippe inn til behandling i lagmannsretten.  I 2018 var det kun 16 % av sakene under dagjeldende beløpsgrense (kr 125 000) som slapp inn. 

Endringen i ankegrensen begrunnes særlig med hensynet til proporsjonalitet mellom kostnadene ved sakens behandling og ankegjenstandens verdi. Nivået for ankesummen er vurdert med utgangspunkt i det som vil utgjøre partenes samlede sakskostnader ved ankebehandlingen, og det er sett hen til at de samlede sakskostnadene for behandling i tingretten og lagmannsretten ikke bør medføre kostnader som tilsvarer hovedkravet eller mer.

Grensen for hvilke saker som skal følge reglene for småkravsprosess dobles fra 125 000 til 250 000.

En sak som føres etter prosessreglene for småkrav gir blant annet begrenset mulighet for dekning og idømmelse av sakskostnader (hovedregel: 20% av tvistesum), samt at saken i utgangspunktet kun skal gå over en halv dag i retten. Endringen innebærer at flere saker blir behandlet etter reglene om småkravs-prosess. Samtidig med at verdigrensen dobles, blir den maksimale grensen for idømte sakskostnader doblet - fra kr 25 000 til kr 50 000.

Denne endringen har til formål å sikre at saksbehandlingen og kostnadene, både for partene og for samfunnet, skal stå i et rimelig forhold til sakens betydning og tvistesummen. At flere saker kan behandles på en forenklet måte og med sakskostnader som står i et rimelig forhold til sakens betydning, er ment å bidra til å sikre en reell tilgang til domstolene.

Grensen for når man må bringe saker inn for forliksrådet før man kan få den behandlet i tingretten økes fra kr 125 000 til kr 200 000.

Hovedregelen etter tvisteloven er at sivile saker først skal behandles i forliksrådet. Saken kan tas direkte inn for tingretten om begge parter har vært representert ved advokat og tvistesummen overstiger verdigrensen. Fra og med 1. juli vil adgangen til å slippe en runde i forliksrådet innskrenkes, ved at verdigrensen økes fra kr 125 000 til kr 200 000. Dette vil innebære at flere saker må innom forliksrådet før de kan bringes inn for tingretten.

 

Lovgivers hensikt med denne endringen er at man i flere saker enn tidligere skal legge til rette for et meklings- og tvisteløsningstilbud (forliksrådet) som er billigere for både partene og for samfunnet. Dette er blant annet ment å utgjøre et tilbud for parter med begrenset økonomi.

KOMMENTAR

Endringene i verdigrensene har vært etterlyst av flere. De vil dels bidra til å styrke rettssikkerheten for borgerne, og da særlig for de med mer begrenset økonomisk kapasitet enn motparten. Samtidig vil endringen i ankegrensen, som innebærer at færre saker vil slippe inn for behandling i lagmannsretten, kunne medføre at flere uriktige dommer fra tingretten og jordskifteretten blir stående. Dette kan svekke rettssikkerheten. 

 

Forsikringsselskaper som tilbyr rettshjelpsdekning bør vurdere å følge opp økningen av verdigrensene med å øke forsikringssummen tilsvarende. Per i dag er en standard rettshjelpsdekning begrenset til en forsikringssum på kr 100 000. Dette beløpet har ikke blitt justert opp på flere tiår, og viser seg nå i flere saker enn tidligere å være utilstrekkelig. 

Medlem av Den Norske Advokatforeningen

©2018