Ny arvelov fra 01.01.2021

 

Noen viktige endringer

Ny arvelov trer i kraft den 1. januar 2021. Nedenfor oppsummeres kort noen av de viktigste endringene.

1. Pliktdelsarven øker

Pliktdelsarven er den delen av arven som er forbeholdt avdødes livsarvinger (som regel barn eller barnebarn). I den gjeldende arveloven utgjør pliktdelsarven 2/3 av formuen, men da begrenset til 1 MNOK per livsarving.

I den nye arveloven er dette endret. Pliktdelsarven skal i utgangspunktet fortsatt være 2/3 av formuen, men den blir nå begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15 G) til hver av livsarvingene istedenfor til 1 MNOK. Livsarvingene blir følgelig sikret mer pliktdelsarv ved den nye loven. 

Pliktdelsarven vil bli justert hvert år etter folketrygdens grunnbeløp. I dag utgjør 15 G omtrent 1,5 MNOK. 

Merk imidlertid at i de tilfellene hvor det er satt opp testament før loven trer i kraft, og den som har satt opp testamentet dør innen ett år etter at ny arvelov har trådt i kraft, skal de gamle reglene gjelde (NB!). Det betyr at livsarvingene vil risikere å måtte ta til takke med 1 MNOK hver det første året etter at den nye loven har trådt i kraft. Dersom arvelater dør senere enn dette, vil den nye loven gjelde. Livsarvingene vil da ha krav på minst 15 G, altså 1,5 MNOK.

 

2. Testator kan råde mer fritt over verdifulle gjenstander i testamentet

Etter dagens lov har pliktdelsreglene både en kvantitativ (verdi) og kvalitativ (gjenstander) side. Hovedregelen etter dagens lov er at pliktdelen er helt utenfor arvelaterens rekkevidde. I dette ligger at arvelateren ved testament ikke på noen som helst måte kan bestemme over eiendeler som ligger innenfor 2/3 av dennes formue. Dersom for eksempel verdien på arvelaters hytte utgjør mer enn 1/3 av dennes formue, kan arvelater etter dagens lov som hovedregel ikke bestemme noe som helst om hytta i sitt testament. Han kan for eksempel ikke bestemme at hytta skal gå til en bestemt arving. 

Dette endres i den nye arveloven fra januar 2021.

 

En testator som har livsarvinger, vil etter den nye loven kunne bestemme at et konkret formuesgode skal gå til en bestemt arving, også selv om verdien av dette formuesgodet er større enn det pliktdelsreglene tillater at arvelateren kan råde fritt over summessig. Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet. For å bruke eksemplet ovenfor, vil dette si at en arvelater etter den nye loven får muligheten til å bestemme at den aktuelle hytta skal gå til en bestemt arving, selv om verdien på hytta overstiger summen som arvelateren kan råde over etter pliktdelsreglene. Dette forutsetter at arvingen betaler det overskytende til dødsboet. Man kan altså testamentere bort pliktdelsarv mot erstatning. Sagt med andre ord vil pliktdelsreglenes kvalitativ side bli myket opp. 

3. Avkortning av arv

Avkortning av arv er en reduksjon av en livsarvings arv, som skal utjevne tidligere forskudd på arv eller en gave av en viss størrelse. 

Etter dagens lov kan arvelateren fastsette avkortning lenge etter at livsarvingen har mottatt en ytelse av økonomisk verdi.

Dette endres i den nye arveloven ved at det i § 75 er oppstilt et vilkår for at det skal foretas avkortning at dette er satt som en betingelse for ytelsen. Hensikten med denne endringen er at arvingen som mottar ytelsen skal kunne velge mellom å motta ytelsen på den betingelsen arvelateren setter, eller å avslå den.

 

Det fremgår av overgangsreglene at den nye avkortningsbestemmelsen gjelder når avtalen inngås, eller disposisjonen foretas etter 1. januar 2021. Dette innebærer at dersom arvelateren tidligere har gitt en livsarving en gave som han eller hun i ettertid ønsker skal avkortes i arven, må han eller hun bestemme dette senest den 31. desember 2020, ellers blir muligheten avskåret (NB!).

Merk at dersom man allerede da gaven ble gitt, eller senere har bestemt at gaven skal avkortes i det senere arveoppgjøret, enten uttrykkelig eller ved for eksempel å betegne gaven som forskudd på arv, trenger man selvsagt ikke å gjenta dette før den nye loven trer i kraft. 

4. Eiendom kan gis bort når man sitter i uskifte

I dag er det ikke lov for en som sitter i uskifte å gi bort fast eiendom. Dette omfatter mer enn bare rene gaver. Gavesalg, altså salg til underpris, er heller ikke lov etter dagens lov. 

Forbudet mot å selge eiendom når man sitter i uskiftet bo endres i den nye loven. I den nye loven har man begrenset seg til et generelt forbud for den som sitter i uskiftet bo mot å gi bort gaver som «står i misforhold til formuen i boet». Særregelen for fast eiendom, altså det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom, er tatt ut. Dette åpner opp for at man kan gi bort fast eiendom hvis for eksempel formuen i boet er stor og den aktuelle eiendommen har en beskjeden verdi i forhold til boet, altså ikke "står i misforhold til formuen i uskifteboet".

5. Samboeres arverett

For å ha rett til arv må en samboer etter dagens arvelov i utgangspunktet enten ha barn, ha hatt barn eller vente barn med den avdøde. Samboeren vil da ha krav på arv tilsvarende 4 G. Samme retten til arv (4 G) vil samboeren uten hensyn til livsarvinger ha, forutsatt at vedkommende har vært samboer med den avdøde i minst de siste fem årene før dødsfallet og den avdøde har fastsatt det i testament. Dette kan endres i testament; arven kan enten begrenses slik at samboeren arver mindre enn 4 G (begrensning krever kunnskap om testamentet for samboeren), eller utvides slik at samboeren arver mer.

Samboeres rett til arv og rett til å sitte i uskifte etter gjeldende arvelov videreføres i det alt vesentlige ved den nye loven. Lovnadene om nye regler for samboere er altså ikke fulgt opp, og samboere vil fortsatt være langt fra likestilt med ektefeller når det kommer til arv. Behovet for samboerkontrakt og testament vil derfor ikke bli mindre etter at den nye arveloven trer i kraft. 

6. Testamentsvitner

Etter dagens lov må testator underskrive testamentet i nærvær av to vitner som er tilstede samtidig, og som også signerer testamentet, for at testamentet skal være gyldig.

Dette endres i den nye loven. Det vil ikke lenger være et vilkår at vitnene er tilstede samtidig, noe som vil gjøre det mer lettvint for testator å få opprettet et testament.

7. Dødsbo med landbrukseiendom kan fortsatt unndra seg bo- og driveplikt

Det ble under lovforarbeidet tatt til orde for at arveloven skulle endres slik at dødsbo ikke lenger skal kunne unndra seg normal bo- og driveplikt i lang tid. Etter gjeldende regler anses nemlig et dødsbo verken som erverver eller eier, og et dødsbo kan da heller ikke ha boplikt eller driveplikt. Det ble under lovforarbeidet uttalt at dette er et stort problem, fordi det fører til at et stort antall landbrukseiendommer blir stående tomme og ute av drift - noe som ble ansett som dårlig ressursutnyttelse og for å ha negative
konsekvenser for både lokalsamfunnet og storsamfunnet. Komiteen innstilte derfor på følgende: "Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arveloven slik at dødsbo ikke skal kunne unndra seg normal bo- og driveplikt i lang tid, og ber om at forslaget baseres på Skiftlovutvalgets forslag om å oppstille en tidsfrist for skifte av dødsbo med landbrukseiendom". Komiteens innstilling ble med 49 mot 43 stemmer ikke bifalt, og det ble derfor ikke noe av den foreslåtte lovendringen.

Konsekvensen av det ovennevnte er at landbrukseiendommer som overtas av dødsbo fortsatt vil kunne bli brukt som fritidseiendommer, ved at arvingene fritt kan velge å la landbrukseiendommene bli liggende i dødsboet for å slippe å flytte dit (for å slippe bo- og driveplikt) og at skifte av dødsbo med landbrukseiendommer av den grunn vil trekke ut i tid. 

 

Medlem av Den Norske Advokatforeningen

©2018